Her finner du et nyttig materiell til spanskkurs både for å undervise og lære spansk.

• Kategori: Reise og ferie diverse / språkkurs
• Litterærform eller type: Reisehåndbøker eller faglitteratur
• Språk: bokmål
• Emne: Spansk språk
• Sted: Spania
• Antall sider: 167
• Format 213×140 (mm)
• vekt: 310
• Utgave: 1
• Utgitt: 2004
• Forlag: Kunnskapsforlaget.
• Forfatter: Hege Jensen og Graciela Sbertoli
• Illustratør: Wilhelmsen, Ellen

Detaljert beskrivelse
Med denne boka, CD-en, nettstedet og en spansklærer ved din side kan du lære deg spansk før du reiser enten til Spania eller til Latin-Amerika. Boka inneholder dialoger og uttrykk, som også er oversatt til norsk. CD-en gir deg mulighet til å øve spansk mens du kjører bil eller lager middag. Boka har også tips om aktiviteter og beskrivelser av regioner.

Leveringstid: Lagervare. Sendes fra nettbokhandelene innen 1-2 virkedager
Nettpris: Kr 298,00

Boka PÅ VEI TIL SPANIA

Kjøp den på Tanum

Kjøp den på Norli

På websida til boka står det: “Hvis du synes at grammatikk er noe herk, bør du la være å lese dette”. Så nettstedet som hører til boka PÅ VEI TIL SPANIA handler mye om grammatikk, Spanias historie og den spanskekulturen.

Nettstedet til boka “På vei til Spania“, av Hege Jensen og Graciela Sbertoli, presenteres av Words and Tools i samarbeid med Kunnskapsforlaget.

Kristofer Columbus er en svært gåtefull mann, for vi veit svært lite om han. Det vi veit er at Kristofer Columbus ble født i Genova i 1451, men var i motsetning til han sa selv, av meget lav byrd. Hans far var ullvever og later til å ha levd i små kår. Columbus dreiv for det meste med det samme yrket som faren sin i sine yngre dager. En del sjøreiser på Middelhavet gjorde han riktignok også, men sannsynligvis som kjøpmann, ikke sjøfarer.

Omkring 1470 slo Kristofer Columbus seg ned i byen Lisboa etter å ha blitt med et handelskip til Portugal. Columbus kom i kontakt med sjøfartsinteresserte kretser gjennom hans bror Bartolomeo som bodde i Lisboa. Seinere giftet Columbus seg med en portugisisk kvinne, og da svigerfaren, som hadde vært guvernør på en øy nær Madeira, døde arvet han verdifulle geografiske arbeider. Portugiserne var på denne tida oppdagelsesferdenes pionerer, og når det gjaldt kunnskapene om skipsbygging, geografiske og nautiske spørsmål, var portugiserne suverène i Europa. Og det var uten tvil alt dette som gav støtet til Columbus’ livsverk.

Nå var målet satt, men hva var egentlig målet? Det har vært diskutert lenge om dette, men det legges vekt på at målet var å finne sjøveien til India. India, med sine verdifulle kryddere og andre skatter, var et ettertraktet handelsmål på denne tida. Ideen var å seile rundt Jorda mot vest til India, som ble påstått å være kortere reise enn å seile mot øst. Men det viste seg ikke å være helt enkelt å få hjelp og støtte til en slik dristig ferd.

Fra begynnelsen av 1480-tallet arbeidet Columbus energisk på å virkelighetgjøre sine planer. Han prøvde først å få støtte av den portugisiske kongen Johan II, men fikk avslag. Det endte med at Spania ga han støtten han lengtet etter, men ventetida var lang, gode kontakter hjalp han mye. Lyktes det han å virkelig å finne nytt land, skulle han bli utnevnt til visekonge og guvernør over området. Han skulle få samme rang som storadmiralen av Kastilla og dessuten ti prosent av de inntektene handelen av det nyoppdagede landet ville gi.

Med ett slag hadde Columbus fått en sjanse til å bli en av Spanias rikeste og mektigste menn. Mange års slit og strev hadde båret frukt. Uten tvil skyldtes hans seier først og fremst av hans egen eiendommelige og sterke personlighet. Columbus betraktet seg som en av Guds utvalgte, og under fordringene med kongeparet Ferdinand og Isabella av Spania fremholdt han stadig at det var Guds vilje at han skulle oppdage nytt land, for på den måten å starte et nytt korstog. Dette var et argument som gjorde dypt inntrykk på det spanske kongeparet. Religiøsiteten var “kjernen i Columbus’ vesen” sies det.

Reisen til det som skulle hete “Amerika”

3. august 1492 forlot Kristofer Columbus’ lille flåte, Palos’ havn. Flåten bestod av flaggskipet Santa Maria, som ble ført av Columbus selv, og de to mindre fartøyene, la Niña og la Pinta, som sto under kommando av hans fortrolige medhjelpere, brødrene Pinzon. Kursen ble først satt til Kanariøyene, hvor det ble gjort et lengre opphold, og så bar det ut på Atlanteren.

Columbus meddelte nå besetninga på skipene at de måtte befinne seg like i nærheten av visse øyer, som han hadde kjennskap til. At de enda ikke hadde nådd fram til dem, kunne bare skyldes havstrømmer som dreiv skipene ut av kurs, la han til.

I flere uker hadde de vært under seil dag og natt, og nesten hele tida hadde Columbus selv stått ved roret ombord på Santa Maria, i stadig stigende spenning; søvn unte han seg bare noen få timer i døgnet. 9. september skrev han i dagboka: “Seilte i dag 19 leguas (en legua = ca. 5 km), men besluttet å oppgi et lavere tall, for at ikke besetningen skulle bli grepet av forferdelse over at distansen er blitt så lang”. Dette knepet å oppgi kortere distanse enn det de hadde tilbakelagt, brukte han seinere på reisen også. Stemninga blant sjøfolkene begynte næmlig å bli temmelig urolig. De var redde og spurte seg selv om de noensinne ville kunne finne hjem igjen og merket seg ivrig alt som kunne tyde på at de nærmet seg land. Tang og sjøgress, en hval og en sjøfugl de mente var en landfugl ble sett på som sikre tegn. Uroen tiltok så i styrke da den lille flåten nådde et belte hvor det var helt vindstille. Sjøfolkene ble bekymret at de aldri ville få nok vind til å komme seg tilbake til Spania.

Plutselig blåste det opp igjen etter lange tider med helt vindstille, og seilaset fortsatte. For ingen makt i verden skulle nå få Kristofer Columbus til å gi opp og vende tilbake. For å stimulere sjøfolkenes interesse, satte han opp en belønning til den som først fikk land i sikte, og det løftet later til å ha hjulpet på stemningen ombord.

25. september kom så den første rapporten. Martin Alonzo Pinzon signaliserte til Columbus at han så land, og at belønninga derfor tilfalt han. Overveldet av sinnsbevegelse falt Columbus på kne og takket Gud. Sjøfolkene klatret opp i riggen, og alle om en erklærte at de så land. Snart viste det seg at det hele hadde vært et synsbedrag. Det de hadde sett var skybanker i horisonten. Begeistringa gikk over til det svarteste mismot, og mannskapet begynte igjen og knurre og klage. Det later til å vært fare for mytteri.

12. oktober fikk ekspedisjonen land i sikte for første gang på flere uker seilas. Seilene ble tatt inn og ankeret droppet. Spanjolene var kommet fram til en øy, som på de infødtes språk ble kalt Guanahani, den tilhører Bahamaøyene og er sannsynligvis identisk med Watling Island.

Møtet med Indianerne og det som skulle hete “Amerika”

En mengde innfødte begynte å samle seg på stranda hvor Kristofer Columbus og hans menn hadde ankommet. “Jeg så,” skreiv Columbus i dagboka si “at de var vennligsinnede, og at de lettere ville omvendes til den kristne tro ved mildhet og overbærenhet enn med makt. Derfor ga jeg halsbånd av glassperler til noen og røde luer til andre. Og de var meget begeistret og viste oss stor hengivenhet. Seinere svømte de ut til skipene våre og hadde med seg spyd, nøster av bomullstråd, papegøyer og annet, som de ga i bytte for forskjellige småting som bjeller og glassperler.”

“De menn jeg så,” fortsetter Columbus, “var unge, neppe over 30 år. Alle var de velbygde. Håret deres er kort og stritt som tagl og kjemmet ned over øynen. Hudfargen minner om den som innbyggerne i kanariøyene har, den er verken sort eller hvit. De maler seg med sort, og rød eller hvit farge, noen i ansiktet, noen over hele kroppen. Det virker som om disse innfødte har god forstand og ville kunne bli utmerkete tjenere, for jeg så at de oppfattet meget raskt hva jeg sa til dem. Jeg tror også at de villig ville la seg omvende til kristendommen, for de later til og ikke ha noen religion.”

Det var imidlertid en omstendighet som gjorde Columbus litt urolig – de innfødte var åpenbart meget fattige. Han seilte imidlertid videre og kom til en øy hvor de innfødte bar på seg små gullringer i nesen. Ved hjelp av tegn forsøkte de å forklare ham et sted lenger mot syd fantes det en konge, som eide hele skipslaster med gull. Men de kunne ikke gi noen opplysning om hvordan spanjolene kunne finne ham.

Spanjolene behandlet de innfødte brutalt, og ikke som likeverdige mennesker. Jakten på gull var like mye som en besettelse som en nødvendighet for videre ferder. Det Spania ville ha var rikdom, og gull var absolutt det beste de kunne vise fram når de kom hjem igjen. Derfor var Kristofer Columbus stadig på leting etter gull, men han var også opptatt å føre nedtegnelse av det nye landet, som han først var overbevist om å være India.

28. oktober kom ekspedisjonen fram til Cuba, som Columbus identifiserte med Cipangu (Japan) seinere forandret han mening og antok at det var en del av det asiatiske fastland. På Cuba ble ekspedisjonen rammet av den ene ulykken etter den andre. Tross i at Santa Maria grunnstøtte og at kommandanten på Pinta ble lei av instrusjonene Columbus ga han og ville prøve lykken på egen hånd, grunnla Columbus den første spanske koloni i Den nye verden. Den lå på øya Hispaniola, det nåværende Haiti.

Like etter bestemte Kristofer Columbus seg for å vende hjemover for å avlegge rapport for det spanske kongeparet.

På turen hjemover kom den svikefulle Martin Alonzo Pinzon tilbake med skipet la Pinta og ba om tilgivelse for sin dumme opptreden. Etter en stormfull og slitsom reise ankret Kristofer Columbus opp i Palos’ havn 15. mars 1493. hele reisen hadde tatt 7 måneder.

Dette var den første reisen.

Kilder:
Menneskenes liv og historie nr.11, Carl Grimberg bind
Vikinger og indianere, Faktum forlag

Trenger du en som kan snakke/drille spansk med deg 1 ettermiddag/kveld i uka (ca 2 t)?

Jeg er lærer av profesjon, og kan ikke bare korrigere/lære bort bruk av fortidsverb bl a., men jeg kan gi deg en HELT oversikt av det spanske språket.

Ta gjerne kontakt!

Innledning.

Dette er det vi gikk gjennom.

MÅL
Elevene skal øve på uttale

La pronunciación Uttalen

Alfabetet
Hjemmeleksa er å lese (lære) det spanske alfabetet, på sider 8-16

¿Dialectos?
• Ja, det er dialektforskjeller: på tvers av landegrensene og innenfor de enkelte landene.
• Ulike standardvarianter fra land til land. Noen viktige forskjeller er mellom europeisk og
amerikansk spansk.
• Likevel relativt små forskjeller. De som finnes, har særlig med uttale og ordforråd å gjøre.

MÅL
Elevene skal lære seg å hilse på spansk. De skal kunne fortelle hva de heter/hvordan presentere seg. Elevene skal bli kjent med det spanske alfabetet.

Hvordan hilse/presentere seg

Det første ordet elevene lærte var “HOLA”. Jeg la vekt på tre ting ved dette ordet:

1) bokstaven H på spansk uttales ikke, det skal bare skrives. Den er der bare til pynt!
2) bokstaven O uttales alltid som den norske “å” i ordet “MOss
3) bokstaven A uttales omtrent som den norske “æ”.

Dette vil si at ordet “HOLA” uttales uten å ta hensikt til den første bokstaven.

Etterpå lærte elevene hvordan man presenterer seg selv på spansk. De lærte tre måter å presentere seg selv:

1) Hola, me llamo (navn her).
2) Hola, mi nombre es (navn her).
3) Hola, soy (navn her).

“Me llamo” betyr ‘jeg heter’.

“Mi nombre es” betyr ‘mitt navn er’.

“Soy” betyr ‘jeg er’.

Elevene lærte også å spørre på spansk: “hvordan står det til?”

“¿Cómo estás?” – Hvordan står det til med deg?

MÅL
Elevene skal bli kjent med hvordan noen spanske verb bøyes.

I timen
Elevene fikk en elementær innføring i bøyning av spanske verb.

Verbet (el verbo)
• På spansk kan verbet bøyes i person (persona), tall/numerus (número), tid/tempus (tiempo),
modus (modo) og aspekt (aspecto).
• Eks:
– (yo) aprendo
• (jeg lærer): 1.person, entall, presens, indikativ

El infinitivo
La forma no personal del verbo
På spansk skiller vi mellom verbformer med og uten personbøying. (Norske verb har ikke personbøying, så vi kaller derfor de samme formene henholdsvis finitte og infinitte.)
Infinitiv er en form uten personbøyning. Heller ingen andre av de grammatiske kategoriene (tall, tid, modus, aspekt) er relevante for infinitiven.
Eksempler på norsk:
– Å spise
– Å synge

Fra infinitiv til presens på spansk
Det som kjennetegner et infinitiv på engelsk er “to” (to eat), på svensk “att” (att leva), på norsk “å” (å leve, å bo).
• Spansk infinitiv ender alltid enten på –ar, -er, -ir. Vi deler de spanske verbene inn i tre
konjugasjoner.
– 1. konjugasjon ender på –ar i infinitiv:
• hablar (å snakke)
– 2. konjugasjon ender på –er:
• aprender (å lære [å tilegne seg kunnskap])
– 3. konjugasjon ender på –ir:
• vivir (å leve, å bo)

1. konjugasjon (bøyning)
• Hvilken konjugasjon et verb hører til, får konsekvenser for de personbøyde formene
• Regelmessig presens av 1. konjugasjon bare i entall:
hablar – Det vi gjør er at vi droper de to siste bokstavene i infinitivet og legger så til følgende endelser:

habl-o (yo) (jeg snakker)
habl-as (tú) (du snakker)
habl-a (él, ella, usted) (han, hun, De snakker)

2. konjugasjon (bøyning)
• Regelmessig presens av 2. konjugasjon bare i entall:
aprender – Det vi gjør er at vi droper de to siste bokstavene i infinitivet og legger så til følgende endelser:

aprend-o (yo) (jeg lærer)
aprend-es (tú) (du lærer)
aprend-e (él, ella, usted) (han, hun, De lærer)

3. konjugasjon (bøyning)
• Regelmessig presens av 3. konjugasjon bare i entall:
vivir – Det vi gjør er at vi droper de to siste bokstavene i infinitivet og legger så til følgende endelser:

viv-o (yo) (jeg bor)
viv-es (tu) (du bor)
viv-e (él, ella, usted) (han, hun, De bor)

Spansk snakkes av mer enn 400 millioner mennesker, de fleste i Latin-Amerika og i Spania.

Dag: onsdager
Tid: kl. 18-19.50
Sted: Bjørnemyr skole på Nesodden
Datoer: 30.1, 6.2, 13.2, (20.2, ingen undervisning, vinterferie) 27.2, 5.3, 12.3, (19.3, ingen undervisning, påske) 26.3, 2.4, 9.4 og 16.4
Antall kurskvelder: 10 ganger
Pris: NOK 99,- pr. time!! (+ bok) – (1980,- kroner pr. kurs – OBS! Denne prisen gjelder KUN for kurset som holdes på Nesodden – Resten av Akershus og Oslo har egne priser)

Ta gjerne kontakt:

Send meg en epost: EsEspanol.

SPANSKKURS 2008
Nordmenn reiser mer enn noen gang, og kurset EsEspañol tilbyr vinteren 2008 er utviklet for deg som ønsker å tilegne deg språk for å kunne reise i den spansktalende delen av verden… [Les mer her]

EsEspañol® -es genial – Org.nr: 987 029 919

“I Guatemala på spanskkurs” skrev Bente K. Fremmerlid i avisa Varden i februar 2000. Fargerike mayaindianere, høye vulkaner, eldgamle pyramider, vakre innsjøer, deilige strender – og spanskundervisning. Det er denne oppskriften som gjør at stadig flere nordmenn oppdager Guatemala i Mellom-Amerika.

Volcan de Fuego i Antigua Guatemala

Guatemala tilbyr et mangfold av kultur- og naturopplevelser, men de fleste guatemalanere i byene snakker stort sett bare spansk. Turister som kommer dit og ikke snakker språket fra før, benytter derfor muligheten til å lære seg litt spansk, samtidig som de lærer landet bedre å kjenne.

Ingen sydenferie

Jusstudent Bjor Grønnevet fra Ringsaker la skoleferien til Guatemala. Wenche Andreassen, som til daglig er personalsjef ved arbeidsmarkedsetaten i Oslo og Akershus, valgte også å legge ferien til Guatemala. Hanne Holst fra Sandefjord, som studerer økonomi, loffet rundt både i Mexico og Belize før hun havnet i Guatemala. Felles for dem alle er at de ønsker å oppleve noe som er nytt og annerledes.

- Vi ønsker oss noe annet enn de vanlige sydenferiene, var de enige om. Alle valgte seg byen Antigua som utgangspunkt, og de var langt fra alene.

- De fleste som besøker Guatemala, er innom byen Antigua. Her treffer vi mennesker fra hele verden. Mye av grunnen til det er at byen har rykte på seg for å ha gode språkskoler. Antigua er dessuten et trivelig sted å være, men byen kan ikke sammenlignes med resten av landet. Med alle turistene har det også dukket opp alt fra vestlige, moderne butikker til restauranter og barer, fortalte gjengen som ikke kjente hverandre før de landet på den andre sida av Atlanteren.

Reiser alene

Det er ikke noe problem å reise til Guatemala alene. Det enkleste og billigste er selv å ta kontakt med en av spanskskolene. Adresser finnes både hos den guatemalanske ambassaden i Oslo, i ulike reisehåndbøker og på internett.

Spanskskolene henter gjerne elevene på flyplassen i Guatemala By, rundt 45 minutters kjøring unna, og i Antigua blir du raskt kjent med medelever, andre turister og guatemalanere. Noen velger å lære spansk i et par tre dager. Andre lærer språket i ukes- eller månedsvis.

Wenche kunne litt spansk fra før, men ønsket å friske opp språkkunnskapene en ukes tid før ferden gikk til maya-ruinene i Tikal, spennende indianermarkeder i Chichicastenango og den berømte innsjøen Atitlan (“Lago Atitlan”) med sine høye, vulkanske naboer.

Bjor var i landet først og fremst for å lære seg spansk, men brukte helgene til å se litt mer av landet enn Antigua. Når vi traff ham, sto han på farten til innsjøen Atitlan. Hanne visste ikke helt hvor hun ville dra etter Antigua. Aller helst ønsket hun å utsette hjemreisen slik at hun fikk oppleve mest mulig.

Ved siden av Antigua, ruinene i Tikal, landsbyen Chichicastenango med de berømte torsdags- og søndagsmarkedene, landsbyene og vulkanene rundt innsjøen Atitlan, er strendene ved Monterico og vulkanen Pacaya noen av de mest populære turistattraksjonene i Guatemala.

Nok å gjøre

Guatemala er på størrelse med en tredel av Norge, så avstandene er ikke store. I Antigua er det mange reisebyråer som tilbyr billig transport fra det ene stedet til det andre. Det er også mulig å benytte seg av de enda billigere lokale bussene, men de er ofte overfylte av både mennesker og dyr, og kalles derfor «kyllingbusser».

Det er nok å gjøre i Antigua. Etter skoletid møtes gjerne turister og lokalbefolkning i parken midt i sentrum. Det er hyggelig å tusle rundt i gatene og kikke på de vakre, gamle bygningene, stikke innom en av internettkafeene i håp om å få mail eller for å lese hjemlige aviser. Markedet er verd et besøk. En kan spise en nystekt maiskolbe fra indianerkona på hjørnet. Sette seg på en av kafeene for å prate med medelever. Kveld er salsatid.
De fleste spanskskolene underviser elevene både i “merengue” og “salsa”. På Antiguas diskoteker står de lokale heltene nærmest i kø for å hjelpe turistene med vanskelige dansetrinn.

Spanskkunnskapene blir også satt på prøve, for det er veldig få i som snakker engelsk.

Guatemalanerne er vennlige og gjestfrie mennesker. Det er lett å få nye venner, men det er viktig å være klar over at Guatemala er et fattig land. Med fattigdom følger kriminalitet. Derfor er det viktig å være forsiktig.

Utvikler seg

-Til Guatemala By drar jeg ikke flere ganger. Vi ble lurt inn i et farlig område av en som tilbød seg å vise oss vei til busstasjonen. Heldigvis kom politiet. Da de oppdaget oss i det strøket, stormet de ut av politibilen med skuddklare våpen. De ransaket mannen. Deretter plasserte de oss i politibilen og kjørte dit vi skulle. Hvor farlig situasjonen egentlig var, får vi nok aldri vite, fortalte Hanne.

- Det er en utfordring å reise rundt i Guatemala, men du har utrolig mye igjen for det. Dette er en annen verden, og vi opplever en veldig distanse til livet hjemme. Jeg tror vi vokser på å feriere i land som Guatemala. Vi utvikler oss rett og slett som mennesker i tillegg til at vi opplever en utrolig levende indianerkultur, mente Wenche.

-Tross alle de påståtte farene, regnes Guatemala for å være et trygt land å reise i, men våpnene er jo her fortsatt, og de forsvinner nok ikke med det første, sa Bjor.

Det er mange tanker, opplevelser og inntrykk som skal fordøyes i Guatemala. Samtaleemner tar aldri slutt. Har du først vært i Guatemala en gang, drar du tilbake. Det ønsket også trekløveret Bjor, Hanne og Wenche.

Fakta:

Det er viktig å komme godt i gang. Ta noen kveldskurs, slik at du ikke starter helt på bunnen. Dermed blir utbyttet av språkkurset i Norge garantert mye bedre.

Her finner du spanskskoler både i Antigua Guatemala og Quetzaltenango.

Ønsker du å lære spansk i Norge?

Delta i vårt diskusjonsforum – snakk om det spanske språket!

EsEspañol® -es genial – Org.nr: 987 029 919

Hos EsEspañol undervises det på alle nivåer:

Spanskkursene startes fortløpende gjennom hele året. Et spanskkurs kan startes dersom 2-4 venner eller bekjente tar kontakt sammen. Tid og sted avtales nærmere.

I disse spansktimene vektlegges stort sett en kombinasjon av konversasjon og språktips, men fokuset avtales for øvrig i forhold til behov, mål og ønsker hos deltakerne.

BEST PÅ PRIS
EsEspañol® har til enhver tid konkurransedyktige priser og kvalifisert spanskundervisning!

Les mer her om spansklæreren.
Delta i vårt diskusjonsforum – snakk om det spanske språket!

EsEspañol® -es genial – Org.nr: 987 029 919

På Internett finnes det over 1000 TV-kanaler (i ordets videste forstand) som du kan få inn på PCen din, hvorav de aller fleste er gratis. Det finnes hundrevis av dem på spansk både fra Latin-Amerika og Spania.

Dette trenger du
Du bør ha en bredbåndstilkobling til Internett for at det skal være moro å se TV-sendinger på PCen. Regelen er generelt at jo høyere hastighet du har, jo bedre. Utover dette er alt du trenger gratis.

Du bør ha en oppdatert nettleser, gjerne Firefox og i verste fall Internet Explorer 6 eller 7 eller en nyere versjon av Opera eller Mozilla.

I tillegg trenger du enten Windows Media Player, Quicktime eller Real Player. Alt dette er helt gratis.

Her er tv-kanalene
Det finnes tusenvis av TV-stasjoner verden over. De fleste av disse har etterhvert kommet seg på nettet. Tilbudet på nettet varierer riktignok stort mellom de enkelte stasjonene, men de aller fleste TV-kanaler med respekt for seg selv tilbyr i hvert fall noe.

Vet du hvilke kanaler du er ute etter å se på nettet, men ikke kjenner nettadressen, så søk etter kanalen via Google. Finner du ikke kanalen der, eller ikke vet hva du leter etter, kan du sjekke følgende TV-portaler på nettet:

Titt på Ronaldinho og hør
fotballkommentatorene på spansk

For å se fotballkampene via Rojadirecta.com trenger du å laste ned noen få programmer, “TVP2P-programmer”. Her kan du laste dem ned: PPStream (1.8mb) | Tvants (2.75mb) | SopCast (2.1mb – zip) | TVUPlayer (3.3mb – zip) | PPmate (3.2mb) | UUSEE (3.6mb)

Bare via en av disse portalene finner du blant minst 150 amerikanske kanaler, 32 italienske, 21 Sør-Koreanske, 25 spanske. På TVgratis.tv finner man 1 fra Andorra, 18 fra Bolivia, 22 fra Chile, 10 fra Colombia, 6 fra Costa Rica, 1 fra Cuba, 6 fra Ecuador, 4 fra El Salvador, 80 fra Spania, 1 fra Guatemala, 3 fra Honduras, 31 fra Mexico, 2 fra Nicaragua, 5 fra Panama, 1 fra Paraguay, 9 fra Peru, 10 fra Puerto Rico, 16 fra Den Dominikanske republikk, 1 fra Uruguay, 14 fra Venezuela, en liten lokalstasjon fra Dorotea i svenske Lapland og en tv-kanal som kun sender fra Vatikanet. Jeg fant også en norsk tv-kanal og den var TV Visjon Norge. Det finnes med andre ord noe for de aller fleste. De spansktalende tv-kanalene sender programmer om kultur, musikk, politikk, nyheter, religion og sport.

Over 1.000 flere TV-kanaler [Det beste programmet]
JLC’s Internet TV hjelper til med å holde orden på utallet av TV-kanaler som kan tittes på over Internett. Utvikleren av dette programmet har samlet mer enn 1.000 tv-kanaler, og grensesnittet er veldig enkelt og oversiktlig. Til høyre for hovedbildet ligger en liste over samtlige kanaler. Dobbelklikker du på TV-bildet, vises det i fullskjerm.

Det er enkelt å sortere på land, alfabetisk, per kategori og bitrate (kvalitet) – og i tillegg etter karakter satt av andre brukere. Det betyr altså at også du kan være med på å stemme opp eller ned dine favoritter.

Selv om de fleste kanalene er eksotiske i større og mindre grad, finner du også kjente som både Nickeleodon og flere BBC-kanaler. Her finnes også en rekke musikkanaler, spillkanaler og nyhetskanaler fra hele verden.

JLC’s Internet TV er gratis og tar bare et lite øyeblikk å laste ned. Det er også mulig å utvide med en liten språkpakke. Du finner programmet JLC’s Internet TV her (Windows).

Bokstaven “ñ” i det spanske alfabetet

Jeg har ikke tatt ped., men man skal ikke undervurde det faktum at jeg har undervist tidligere samt at jeg er klar og dyktig til å formidle det spanske språket. [Les mer om min profil]

”Selv om internasjonale selskaper opererer på engelsk, vanker det ekstra bonus for dem som prøver å lokke kunder med hjemmesider på fransk, tysk og spansk.” Aftenposten, mandag 4. april 2005.

EsEspañol® tilbyr oversettelsestjenester i følgende språk:

norsk/spansk
engelsk/spansk

EsEspañol® sin spesialitet er tekniske tekster, som for eksempel brukermanualer og instruksjonsbøker. Det oversettes også tekster av mer generell art, feks. websider.

EsEspañol® har KONKURRANSEDYKTIGE PRISER. Prisestimat skjer etter avtale – enten per ord eller side.

EsEspañol® -es genial – Org.nr: 987 029 919